Verdiradar: selvfølelsestest

Dette tar testen for seg

💡

Hvordan du ser på din egen verdi

🎯

Hvordan du står opp for deg selv og sier nei

🚀

Et forslag til hvordan du kan ta vare på selvfølelsen

Slik fungerer det

1

📝

Svar på spørsmålene

Korte spørsmål om hva du føler, tenker og gjør.

2

🧠

Få resultatet ditt

Et kort sammendrag ut fra hvilket poengintervall du havner i.

3

🌱

Ta med deg det som gir mening

Et enkelt forslag å ta med inn i hverdagen.

Å føle seg verdiløs: selvfølelse, å si nei og når du bør søke hjelp

Tekst fra InnerlyTests laget med kunstig intelligens, basert på kildene som er listet opp til slutt. Gjennomgangen er redaksjonell og er også gjort med KI: ingen psykolog eller annen fagperson innen psykisk helse har gått gjennom dette innholdet. Oppdatert 2026-10-25. Om oss

Noen ganger føler vi oss mindre dyktige, eller som om vi ikke fortjener gode ting. Denne guiden forklarer hva psykologien kaller selvfølelse, hvordan den henger sammen med å si nei, hvordan du kan skille en tung periode fra en følelse som ikke går over, og når du bør søke hjelp. Testen har bare 4 spørsmål: den er ment for ettertanke, ikke for å måle noe.

Hva selvfølelse er, og hva den ikke er

I psykologisk forskning er selvfølelse en persons subjektive vurdering av sin egen verdi som menneske (Orth og Robins, 2022). Nøkkelordet er «subjektiv»: ifølge de samme forskerne gjenspeiler denne vurderingen ikke nødvendigvis hvilke egenskaper og evner en person faktisk har. At du føler at du er lite verdt, beviser ikke at du er det.

Forskerne skiller mellom global selvfølelse, det samlede synet på deg selv, og selvfølelse på bestemte områder, som relasjoner, skole eller utseende. Det mest brukte målet er Rosenbergs skala fra 1965. Og selvfølelse er ikke narsissisme: selvfølelse handler om å akseptere og respektere seg selv, narsissisme om å føle seg overlegen andre og ha krav på mer.

Å si ja, å si nei: selvhevdelse

I denne guiden betyr selvhevdelse å si hva du mener og hva du trenger, med respekt for både deg selv og den andre. Å gi etter av og til hører med i alle relasjoner, og det er ikke noe problem å være snill. Forskjellen ligger i hvorfor: et ja du velger selv, er ikke det samme som et ja som kommer av frykt for konflikt eller avvisning, og som alltid setter dine behov sist.

Å være bestemt er heller ikke det samme som å tvinge viljen sin gjennom. I tre studier av hvordan folk vurderer ledere på jobben, fant Ames og Flynn (2007) at både de som virket for lite selvhevdende, og de som virket for selvhevdende, ble sett på som mindre effektive. For mye selvhevdelse skadet relasjonene; for lite gjorde det vanskeligere å nå målene.

Hva denne testen gjør, og hva den ikke gjør

Verdiradar er en test for selvinnsikt med 4 spørsmål: hva du gjør når ingen legger merke til innsatsen din, å føle at du ikke fortjener gode ting, å si ja når du mener nei, og hvordan du står på ditt når dere er uenige. Den er ikke Rosenbergs skala eller en versjon av den, den er ikke vitenskapelig validert, og resultatnivåene har vi satt selv.

Derfor måler den ikke selvfølelsen din og stiller ingen diagnose. Resultatet er et omtrentlig øyeblikksbilde som kan bli et annet en annen dag, og det viser hvilke beskrivelser svarene dine passer med, ikke hvem du er. Et høyt resultat betyr heller ikke at det alltid er best å holde stædig fast på sitt: for mye fasthet har en pris.

En tung periode eller en følelse som ikke går over?

En del av selvfølelsen svinger med øyeblikket. Heatherton og Polivy (1991) utviklet et mål på slike kortvarige svingninger og fant at denne selvfølelsen endrer seg etter nederlag, både i laboratoriet og i det virkelige liv. Over år er selvfølelsen relativt stabil, men den kan endre seg (Orth og Robins, 2014). Å ha det verre etter kritikk eller et tap er ikke det samme som å føle, nesten hver dag, at du ikke har noen verdi.

Det siste fortjener oppmerksomhet. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner overdreven skyldfølelse eller en følelse av lav egenverdi blant de mulige symptomene på en depressiv episode, sammen med nedstemthet eller tap av interesse, store deler av dagen, nesten hver dag, i minst to uker. DSM-5, håndboken til Den amerikanske psykiatriforeningen, nevner også følelse av verdiløshet eller overdreven skyldfølelse blant symptomene på alvorlig depressiv lidelse (Bains og Abdijadid, 2023). Dette er ikke en liste for å diagnostisere deg selv: bare en fagperson kan gjøre den vurderingen.

Noen små ting å prøve

Behandle deg selv slik du ville behandlet en venn. Kristin Neff beskriver selvmedfølelse som å støtte seg selv når man har det vondt eller gjør feil: vennlighet i stedet for hard dømming, å huske at vansker er en del av alles liv, og å legge merke til vonde tanker uten å gå opp i dem. I en oversikt fra 2023 samler Neff, som selv har utviklet modellen, et økende antall studier som knytter denne holdningen til bedre trivsel.

Øv på å si nei i små situasjoner. Velg en forespørsel der lite står på spill, forbered en kort og vennlig setning (for eksempel «denne gangen rekker jeg det dessverre ikke») og legg merke til hvordan du har det etterpå. Denne øvelsen er ikke testet i studiene det vises til her; den er bare et utgangspunkt.

Når tanken «jeg fortjener det ikke» dukker opp: legg merke til hva som nettopp hadde skjedd, uten å dømme deg selv. Og snakk med noen du stoler på om hvordan du har det: WHO regner dette som en del av egenomsorgen for den som har symptomer på depresjon. Ingenting av dette er en kur, og det tar tid å endre måten man ser seg selv på. Hvis det ikke hjelper, ta kontakt med noen.

Når du bør snakke med en fagperson

Snakk med en psykolog, en lege eller en annen fagperson innen psykisk helse hvis følelsen av å ikke ha noen verdi, eller skyldfølelsen, kommer nesten hver dag i flere uker; hvis den følges av tristhet eller tap av interesse, endringer i søvn eller matlyst, tretthet eller håpløshet; eller hvis den går ut over livet ditt. Det er også lurt å søke hjelp hvis noen som står deg nær, ofte ydmyker eller forminsker deg, eller hvis du føler deg redd i et forhold. Denne testen erstatter ikke en slik samtale.

Ifølge WHO finnes det effektiv behandling for depresjon, og psykologisk behandling er førstevalget. Når det gjelder lav selvfølelse, tyder en oversikt over 8 studier på at programmer med kognitiv atferdsterapi rettet mot nettopp dette kan hjelpe, ut fra det deltakerne selv rapporterte (Kolubinski og kolleger, 2018).

Hvis du har tanker om å skade deg selv eller ta ditt eget liv, eller føler deg i fare, søk hjelp nå: kontakt det lokale nødnummeret, en hjelpetelefon i landet ditt eller noen du stoler på i nærheten. Du trenger ikke å gå gjennom dette alene. Nettstedet tilbyr ikke medisinsk eller psykologisk behandling, og ingen leser svarene dine.

Kilder

Ofte stilte spørsmål

? Hvor lang tid tar testen?

Cirka 2 minutter. Det er 4 korte spørsmål, ment for en rask refleksjon, ikke for en fullstendig vurdering.

? Må jeg opprette en konto?

Nei. Du kan starte testen med en gang, uten registrering og uten å oppgi navn eller e-postadresse.

? Blir dataene mine lagret?

Ikke på serverne våre. Testen regnes ut i nettleseren din, og svarene dine sendes ikke til oss. Mens du svarer, lagres svarene bare på enheten din, og de slettes når resultatet vises. Hvis du deler, inneholder teksten poengsummen din.

Verdiradar